Quantcast
Channel: Walter Wehus
Viewing all 188 articles
Browse latest View live

Mikke Krim 7: Ringens gåte

$
0
0
Påskens beste krimtips

«Mikke Krim 7: Ringens gåte»
Diverse serieskapere
Egmont Comics Nordic
288 sider
Karakter: 4

Lei av krimbøker med døde og lemlestede barn? Mikke Krim er et godt alternativ

Mikke Mus har vært tegneseriefigur i godt over 80 år nå, så det er ikke rart at det finnes mange utgaver av ham. I Mikke Krim møter du den mest hardbarkede varianten; detektiven som bor i et grisgrendt strøk i en Andeby som kjemper en tapende kamp mot mafiaen. Denne Mikken har Humphrey Bogart-trenchcoat og han løser Raymond Chandler-kriminalitet; forbrytelser med mange og kompliserte variabler, med bakmenn som ofte er del av Andebys elite. Forskjellen er at Mikke ikke er bevæpnet, og at de gode alltid seirer. Dette er jo tross alt lesestoff for barn.

Mikke Krim stjeler likevel virkemidler fra klassisk krimlitteratur. Dette er ikke den typiske Disney-varianten hvor skurken åpenbart er en kar fra B-gjengen med løsskjegg, men mer nennsomt oppbygde mysterier hvor mistanken hele tiden flytter seg. Mikke selv er den klassiske romandetektiven: Han har ikke et eneste interessant trekk selv, men fungerer godt som hovedperson fordi oppklaringen av mysteriene er det viktige.

Ikke sånn å forstå at dette er opphøyd litteratur. Mikke Krim er pulp på dårlig papir og med historier som noen ganger sliter med å henge med i svingene. Men når alternativet er påskekrim som etter det jeg forstår har flere lemlestede barn enn noensinne, er Mikke Krim et fullgodt alternativ.
De fem historiene er hentet fra Mikke Krim-heftet fra midten av 1990-tallet, og de stort sett spanske serieskaperne har en jevnt god tone både i tekst og tegning gjennom boken.

De beste fiender - Første del

$
0
0
Pirater, kupp og oljekrig

«De beste fiender - Første del»
Jean-Pierre Filiu & David B
Minuskel
124 sider
Karakter: 4

150 år av USA og Midtøstens turbulente forhold, fortalt som tegneserie

Er du klar for noen ukomfortable timer med «jeg kan ikke tro at jeg ikke visste dette?» Den franske historikeren Jean-Pierre Filiu forteller sammen med tegneserieskaper David B. historien om forholdet mellom USA og Midtøsten – en historie som i dette bindet begynner i 1783 og som allerede fra starten er fylt med pirater, krig og sponsede maktkupp. Der kunnskapen om dette emnet for de fleste starter med gulfkrigen på 1990-tallet, gir denne leksjonen i tegneserieformidling litt kjærkommen kunnskap.

David B. er kjent for norske tegneserielesere fra serien Epileptisk (2007), og i denne boken bruker han håndlaget for symbolske bilder til fulle. Med sine svart-hvite tusjtegninger veksler han mellom å fortelle og å illustrere denne interessante historietimen.

Det finnes mange tegneserier som vil lære leseren om historiske emner, og de beste av dem (som den greske Logicomix, Joe Saccos Palestina og Art Spiegelmans Maus) har en sterk rammefortelling som De beste fiender mangler. Det gjør denne utgivelsen til mindre av en oppvisning i tegneseriekunst, og mer som en, vel...historiebok. Strukturelt er den bygget opp med en usynlig fortellerstemme som hopper mellom emner og scener, mens streken til David B. bidrar med røde tråden. Det fungerer stort sett godt, men i bokens fjerde del, som handler om statskupp i Iran, blir stoffet for komplekst for den formen serieskaperne har valgt.

De beste fiender er uansett anbefalt for dem med interesse for emnet, og burde være fast inventar når skoler skal undervise i moderne historie.

Pondus - Eliteserien bok 14&15

$
0
0
Balladen om Jokke


Pondus - Eliteserien bok 14&15
Frode Øverli
Egmont Comics Nordic
192 sider + 192 sider
Karakter: 5

Jokkes kjærlighetsliv står i sentrum i de nye bøkene i Eliteserien

Femten bind inn i den definitive Pondus-samlingen, og serien kunne nesten like gjerne vært kalt "Jokke". Frode Øverli skapte Jokke som en håpløs barflue, en motvekt til Pondus’ rekkehus og familiebil. Men etter stadige hint om at Jokke har uante dybder, blomstrer bifiguren ut i full prakt når Øverli i disse bøkene forteller historiene om da Jokke ble dumpet, fikk delt omsorg for sønnen Gordon, og til slutt kom sammen med kjæresten Camilla igjen.

Når det skjer noe med Pondus i serien, som at han bytter jobb eller fristre eller blir trener for småguttelaget, får man følelsen av at det bare er Øverli som spisser blyanten på jakt etter nye situasjoner. Jovisst flyr nok blyantspisset i den øverliske villa når han kan sende Jokke ut i ulykken, men livet til Jokke er noe mer enn en vitsetegners innfall. Det nærmer seg et karakterportrett.

Eliteserien skal være de definitive bøkene  for Pondus-entusiaster, men etter femten bind er det tydelig at redaksjonen i større grad bare plukker ut høydepunkter fra de respektive Pondus-årgangene og tar en tidlig kveld. Her får du mest gamle lederartikler, forord til samlebøker, og artikler som tidligere har vært trykket i månedsbladet. Likevel er bøkene av høy kvalitet, og Pondus-serien har sjelden vært bedre enn her.

Marx - En tegnet biografi

$
0
0
Revolusjon fra spisestuen

«Marx - En tegnet biografi»
Corinne Maier & Anne Simon
Cobolt
64 sider
Karakter: 3

Tegneseriebiografi som ikke alltid tar kommunistens parti

Dette er en pussig liten sak, og burde ikke være førstevalget ditt om du vil ha en tydelig forklaring av Karl Marx’ teorier. Denne tegnede biografien er saklig og kronologisk, selv om den gjerne peker nese til subjektet sitt når det trengs.

Biografien er skrevet av Corinne Maier, den franske økonomen, psykoanalytikeren og forfatteren av antiarbeidsboken «God dag latskap». Maier og tegner Anne Simon har tidligere stått bak en like avkledd biografi om Sigmund Freud.

Maier og Simon lar Karl Marx selv være fortellerstemmen i boken. Og det er gjerne ikke denne personen vi ser for oss når vi tenker på forfatteren av Kapitalen og Det kommunistiske manifest. Marx, konen og de tre døtrene lever et komfortabelt borgerlig liv, om enn med perioder i fattigdom mellom de mange arvene. En ekstrem lite selvbevisst Marx kan sitte og drømme om revolusjonen i ett øyeblikk, før han i det neste ber husholdersken svare døren. Marx’ teorier blir forklart som del av kronologien, og som resten av historien blir også disse fortalt i svært små anekdoter. Det gir underholdende (og iblant talende) glimt inn i Marx’ hjerne, men boken haster videre med et slikt tempo at ingenting brenner seg fast hos leseren.

Boken er oversatt fra fransk til dansk, og gitt ut på danske Cobolt forlag.

Stumtjener

$
0
0
Lys og mørke

«Stumtjener»
Håvard S. Johansen
Jippi Forlag
200 sider
Karakter: 5

Tre historier om å være menneske

En mann våkner med bokstavelig talt en sort sky hengende over seg. En kvinne forelsker seg i en mann som legger hele seg i et mystisk prosjekt. En uvanlig lykkelig by våkner en dag opp til synet av en enorm, sort kube i sin midte.

Håvard S. Johansens tre historier i Stumtjener er frittstående, men de henger sammen både i form og innhold. Johansen, som fortalte om menneskelig drivved med en stram og detaljert strek i debutboken STOP. REC. FFWD (2010), har nå omfavnet det spontane penneklusset. Stilen er spontan – tegnet direkte på papiret uten bruk av skisser– og sammen med historiene beveger den seg fra det stille til det kaotiske og groteske.

Johansen har guts, og Stumtjener er den type tegneserie du får når serieskaperen ikke bryr seg om konvensjoner. Tegneserien er utmattende å lese og mørk som bare det, med tema og symbolbruk som hele tiden er åpen for ulike tolkninger. Presseskrivet kaller boken for «psykologisk-apokalyptisk», og der man i utgangspunktet kan fnise av en så tilkjempet beskrivelse, må man innrømme etter endt lesning at det passer ganske bra.

Ut over debutboken fra 2010 har Håvard S. Johansen utgitt over 20 korthistorier i ulike antologier, og han er del av det nye, nettbaserte tegneserietidsskriftet som lanseres under Oslo Comix Expo i sommer.

Hip Hop Family Tree Vol 1 + 2

$
0
0
Hip hop stopper ikke


«Hip Hop Family Tree Vol 1 + 2»
Ed Piskor
Fantagraphics Books
112 + 112 sider
Karakter: 5

Ed Piskor forteller detaljrikt og engasjert om 1970-tallets rapgrupper

Hip Hop Family Tree er en ambisiøs tegneserie tettpakket av informasjon. Serieskaper Ed Piskor har så langt brukt to bøker på å fortelle om de historiske røttene til hip hop, og fra starten midt på 1970-tallet og Dj Kool Herc har han nå kommet til 1983 hvor Run-DMC gir ut singelen It’s Like That – et historisk vannskille hvor musikksjangeren for alvor får øynene opp for harde, realistiske historier fortalt over et minimalistisk komp.

Det kan være du allerede har hørt navnet Ed Piskor. I tillegg til å ha illustrert bøker for tegneseriepioneren Harvey Pekar, har Piskor også tidligere befattet seg med nisjer fra den amerikanske historien; Tegneserien WIZZYWIG var en fascinerende fortelling om datahacking helt tilbake til tiden det ble gjort over telefon.

Hip Hop Familty Tree er likeledes en kronologisk fortelling om et komplekst emne. Piskor lurer inn så mange komplekse detaljer, og persongalleriet er så stort, at det ikke er til å undres over at han har valgt å legge den grafiske stilen i bøkene tett opp til 1970-tallets superheltserier. Her møter du popkulturelle storheter som Dr. Dre, Basquiat og Beastie Boys, men samtidig også navn fra den tidligere hip hop-historien som for mange har gått i glemmeboken.

Disse bøkene bør appellere til hip hop hoder så vel som seriøse tegneserielesere. Og hopper du på nå, er du hip når bind tre slippes.

Dass og Træna-Gubben, Dass Møter Sjamanen på Mo

$
0
0
Kristenmanns blod

«Dass og Træna-Gubben»
«Dass Møter Sjamanen på Mo»
John S. Jamtli & Vegard A. Skogmo
21 + 14 sider (kun digitalt)
Dazz.no
Karakter: 3

Salmeforfatter møter Hellboy i nordnorske uhøytideligheter

Petter Dass var nordlandsprest på 1600-tallet, utdannet i Bergen og København. Han var også rundhåndet med dynamitten og en godt bevæpnet trolljeger, lærer vi her. Det finnes så mange outrerte myter om Petter Dass at han egner seg godt som rabulistisk tegneseriefigur. De to nordnorske serieskaperne har trolig latt seg inspirere av andre norske tegneseriers historiske heisaturer (for eksempel Øystein Runde og Geir Moens De fire store, hvor Ibsen & co er superhelter), men også av amerikanske serier som Mike Mignolas Hellboy og Eric Powells nihilistiske splatterhumor i The Goon.

I de to første historiene – som du kan kjøpe på nett i PDF-format – bekjemper Dass et troll med svarteboksbibel og steampunkeffekter, for så å sprenge en samisk trollmann i luften. Det er kort, småbrutalt og svarthumoristisk. Mens Jamtli har den beste streken av de to (en rik, tykk tusj med tett skyggespill og perspektivbruk ), har de begge et stykke å gå når det gjelder historiefortelling. Man må likevel beundre den grafiske pakken som ligger til grunn her, med en blanding av det hypermoderne og rosemaling, samtidig som at Dass både finnes som iPad-app og ditto spill.

Serieskaperne melder at gjestetegnere («de beste innen sjangeren») er på vei, og fra denne spede starten er det ingen grunn til ikke å glede seg til å se hva slags synder Petter Dass vil begå.

The Encyclopedia of Early Earth

$
0
0
Kunsten å fortelle en historie

«The Encyclopedia of Early Earth»
Isabel Greenberg
Jonathan Cape
176 sider
Karakter: 6

Vakker mytevandring som tar seg selv akkurat passe seriøst

Liker du å bli fortalt historier? Da er sjansene store for at du vil elske britiske Isabel Greenbergs mytehoppende mastodont av fortellerkunst. «The Encyclopedia of Early Earth» er lagt til en fiktiv tidlig epoke i jordens historie, og forteller om en historieforteller fra nord som legger ut på en reise til den andre siden av kloden for å finne en forsvunnet bit av sjelen sin. På veien drar boken veksler på alt fra innuittiske sagn via vikingsagaer, bibelske myter og historier med trekk fra den arabiske historietradisjonen.

Isabel Greenberg har tegnet historien i en stil som delvis har høytideligheten til tresnitt, men med en rekke komiske elementer som undergraver den. Dette er en magisk verden hvor barn kan bli usynlige og hvor den tidlige jordens gud (og barna hans) ikke kan la være å blande seg i menneskenes anliggender. Men det er også en verden hvor både mennesker og guder kan være smålige, ha dårlig humor og legger ut på ting de ikke helt ser rekkevidden av. Selve fortellerstrukturen er ofte historier inne i historier inne i historier, ikke ulikt de beste partiene av Neil Gaimans Sandman-tegneserie – som igjen hadde hentet trikset fra 1001 natt.

The Encyclopedia of Early Earth leses ikke som et leksikon, men som en engasjerende rundtur gjennom et vell av ideer og historier som alle er knyttet sammen av Historiefortelleren selv.

Smuss - Tegneserier om sex

$
0
0
Let’s tegne about sex baby

«Smuss - Tegneserier om sex»
Lene Ask, Martin Ernstsen og Steffen R.M. Sørum (red.)
Cappelen Damm
184 sider 
Karakter: 4

Delvis spennende antologi av norske serietegnere

Sex omgir oss overalt, men er nesten umulig å snakke om. Kanskje det er lettere å tegne om sex? Det er i alle fall tanken bak antologien Smuss, hvor norske serieskapere finner nitten ulike måter å gå rundt grøten på.

Omslagets lokkende tilbakeholdenhet leker med forestillingen om at boken inneholder mye nakenhet, men det ville vært mindre interessant enn det som faktisk er tilfellet. Siden bidragsyterne i boken er så forskjellige nærmer de seg sex fra alle kanter. Det kan ikke bli mer forskjellig enn Martin Ernstsens robotprostitusjon, Sigbjørn Lilleengs urbane ereksjonsproblemer og Flu Hartbergs uheldige tropiske oppdagelsesreisende. Noen av seriene er såpass runde i tematikken at jeg mistenker de har ligget i skrivebordsskuffen i påvente av en passende antologi. Ida Larmos serie oppleves på den andre siden som feilkalkulert og krass med sin lange utdriting av ressurssvake.

Noen av tegneserienorges store etablerte navn er med i antologien, men redaktørene henter også inn navn fra den nye bølgen av serieskapere, blant annet bergenserne Tim Tufs og Berliac. Boken er et fint utstillingsvindu av ting som rører seg i deler av tegneserienorge, og således et godt supplement til de (også temastyrte) antologiene til bergenske Überpress.

Überwestern / Haugsson

$
0
0
Historiefortellere trekker fra hoften


Überwestern
Are Edvardsen (red.)
Überpress
88 sider

Haugsson
Ola Olsen Lysgaard
Überpress
96 sider

Überpress fra Bergen er det nye friske pustet i tegneserienorge.

Når Bergen kalles Norges tegneseriehovedstad er det gjerne med et litt ironisk smil. Det er en stående vits som blir fortalt med en trassig undertone av bergensk patriotisme, vel vitende om at både de store forlagene og de fleste etablerte tegnerne holder til andre steder.

Det siste året har vitsen blitt alvor. På den ene siden har du små serieskaperkollektiv som Turnips, som med utspring i byens kunstskole- og designmiljø har gitt ut to antologier med kunstnerisk utfordrende tegneserier – og som har satt flere av bidragsyterne på norgeskartet. Og på den andre siden finner du Überpress, som nå gir ut sin femte antologi og sin første solobok.
Überpress ble startet i 2012, og er både et forlag og et serieskaperkollektiv. Den løse medlemsbasen møtes en gang i måneden for tegne- og skrivekvelder, og gir ut to nummer av Über-antologien i året, anført av redaktør Are Edvardsen. Temaet for hver antologi blir avgjort ved avstemming, noe som så langt har gitt oss Überzombie, Übermaritimt, Überviking, Überhorror, og nå altså Überwestern.
Antologiene fra Überpress skiller seg ut blant norske uavhengige serieskapere ved at de legger vekt på den gode historien og tradisjonelle fortellermåter. Du finner ingen forvirrende formeksperimenter på disse sidene, men derimot masse vilje til å fortelle gode historier.

Überwestern er altså den femte antologien i rekken, og også den beste til nå. Det er mye fordi serieskaperne åpenbart har jobbet seg opp selvtillit nok til å lage korte serienoveller uten å falle tilbake på humor og selvironi. Det er mange eksempler på dette i boken, alt fra det surrealistiske (Katarina Aasgaard Strømsvågs «Fjærkre» og Erlend Peder Kvams «Ekte cowboyer bruker ikke solbriller») til tradisjonelle drama som Jamie Turville & Kim Holms «Overtid» og Are Edvardsens «Pinkerton».
Samtidig kan humor ha en god undergravende effekt på en klisjépreget westernsjanger, som i Johann Grimstvedts uventede mannsrollelek i «Ingen land for unge menn».
Variasjonen i tegning og tilnærming er stor, men tonen og temaet er med å binde Überwestern sammen til en sterk antologi som viser mye av bredden i norsk tegneseriekunst akkurat nå.

Frem til nå har Überpress bare gitt ut antologier, men boken Haugsson markerer starten på mer tradisjonell forlagsvirksomhet (de fikk nylig støtte fra Kulturrådet for flere slike utgivelser). 22 år gamle Ola Olsen Lysgaard er fra Røros, men bor i Bergen. Historien i Haugsson er lagt til en mytisk tidlig middelalder, og vi følger en ung mann som prøver å finne søsteren sin i et land med trollmenn, monstre og nisser.
Det spesielle med Haugsson er at den er fullstendig ordløs, og dermed et interessant stykke fortellerkunst i seg selv. Lysgaard har tegnet serien digitalt, inspirert av en dramatisk og klartegnet stil med kraftige skygger inspirert av Mike Mignolas Hellboy. Selv om det umiddelbart er interessant med en ordløs eventyrserie, blir tilkortkommenhetene til dette formatet raskt tydelige. Det er begrenset hva leseren kan få ut av den relativt enkle historien, og Haugsson blir dermed mer et beundringsverdig objekt for håndverket i seg selv, men leseropplevelsen blir mer klinisk for de tegneserieteknisk interesserte.

Hver for seg viser utgivelsene et forlag – og ikke minst et tegneseriemiljø – som vil erobre Norge. Selv uten vitser.

Den dokumentariske teikneserien

$
0
0
Fortellinger vi ikke kan snakke om

«Den dokumentariske teikneserien»
Øyvind Vågnes
146 sider
Universitetsforlaget

En ny fagbok viser hvordan tegneserier kan fortelle historier om vanskelige følelser og hendelser.

I 2009 ga tegneseriejournalisten Joe Sacco ut boken Fotnoter i Gaza, hvor han intervjuer mennesker på Gazastripen om to massakrer som fant sted i november 1956. Det var en skjellsettende bok som ikke bare var høydepunktet i Saccos karriere så langt, men som viste hvilke muliheter som ligger i krysningspunktet mellom nyjournalistikkens subjektivitet og tegneseriens fortellermuligheter.
I en sekvens hvor Sacco intervjuer legen Abdullah Horani om da Horani flyktet fra sin egen henrettelse i 1956, viser Sacco i tegningene hvordan legen forteller med hele kroppen hva som skjedde med ham.

Dette er et av hovepoengene i den nye boken til Øyvind Vågnes, nemlig at tegneserier kan vise det som er så vanskelig å få frem i fotografi eller filmopptak: Uhåndterlige subjektive erfaringer og opplevelser, minner, følelser, tanker og sanseinntrykk.
Vågnes er førstelektor på Universitetet i Bergen (det skal nevnes at jeg jobber i Kommunikasjonsavdelingen der), og han har bakgrunn fra feltet visuell kultur. Dette er et tverfaglig felt som fanger opp alt fra billedkunst til fotografier, tegneserier og film, men Vågnes har lenge vært spesielt interessert i tegneserier. Et av de eksplisitte målene til boken er å utfordre bruken av ordet «tegneserieaktig» om noe som mangler dybde.

Vågnes vil fortelle om tegneserienes muligheter ved hjelp av fire nærlesninger. Disse er først og fremst internasjonale: Art Spiegelmans Maus får god plass i introduksjonen, deretter følger Joe Sacco; Alison Bechdels fortelling om farens legning og selvmord i Husfred; Marjane Satrapis Persepolis om den iranske revolusjonen; og Ari Folmans animasjonsfilm Vals med Bashir, hvor en tidligere israelsk soldat forsøker å rekonstruere krigen. Det er så lite faglitteratur om tegneserier på norsk at det i utgangspunktet virker råflott å gi plass til andre medier, men Vågnes argumenterer for at både tegneserier og animerte dokumentarer kan beskrive ting som er vanskelig å nærme seg, samtidig som at de får tilgang til andre situasjoner enn en kameramann vil få.

I boken trekkes det linjer fra 1960- og 1970-tallets uavhengige serieskapere som Robert Crumb og Harvey Pekar og deres nitide utforskning av seg selv, til serieskapere som i tiårene som fulgte brukte de samme teknikkene for å peke utover i verden. Selv om nærlesningene er internasjonale, supplerer Vågnes med eksempler fra norske serieskapere som Lene Ask og Steffen Kverneland. Som fagbok fordrer den naturlig nok en kjennskap til mediet, men den er relativt lettlest utover dette.
Den største svakheten er nok bokens snevre fokus: Vågnes kunne med fordel sett på dokumentariske tegneserier som ikke tar for seg traumer. Det finnes ingen regler for dokumentariske tegneserier, skriver han i introduksjonen; hvert enkelt uttrykk utfordrer leseren til å møte det på sine egne premisser, som varierer fra tegner til tegner, fra bok til bok. En større utforskning av mediets muligheter i dokumentarsjangeren ville vært interessant.

Cabin Fever & Home

$
0
0
Poplåter

"Cabin Fever" + "Home"
Jens K. Styve
28 sider + 24 sider
Selvutgitt
Karakter: 5

En oversett vestlending kommer til sin rett

Det skjedde noe fint i 2014 som ikke har fått så mye oppmerksomhet ennå: Jens K. Styve begynte å lage tegneserier igjen.

Mange kjenner Styve i dag som forfatteren av "Eg, Ove Kvamme" og "Friedland". På 1990-tallet var han derimot en viktig del av det alternative tegneseriemiljøet rundt Jippi forlag. Med den tilbakevendende figuren Finn Bjølseth i hovedrollen skrev Styve historier fra Vestlandet og Bergen med en god porsjon Ragnar Hovlandsk følsomhet.

I år har det igjen kommet to små, musikkinspirerte utgivelser fra Styve. "Home" er laget som en del av utfordringen "24 hour comic" og er et røft fortalt gissel- og biljaktdrama til tonene av Talking Heads'"This Must Be The Place".

"Cabin Fever" startet på sin side med Nick Cave-låten med samme navn. Den er en vakker og gjennomarbeidet liten sak, og på samme måte som "Home" fortelles den uten ord. En hardbarket sjøulk får dagene alene på båten til å gå med whisky og kabal, helt til han på samme dag blir besøkt av både en havfrue og av døden. Tegningene her er det beste Styve har gjort, en vakker og uttrykksfull blanding av tusj og kaffeflekker og med flott bruk av rutene.

På nyåret kommer både en samling med Styves gamle serier, samt en samling med disse to historiene og hundre sider uutgitt materiale fra 2014.

Rocky på tur

$
0
0
Hjelp, vi skal på ferie

"Rocky på tur"
Martin Kellerman
Pelikanen
288 sider
Karakter: 5

God souvenir fra Rockys smarte, dialogdrevne selskapsreiser

Rocky er ingens drømmedate når det kommer til ferie. Alter egoet til den svenske serietegneren Martin Kellerman drar gjerne til Thailand for å ligge og se tv-serier på hotellrommet ("man får ikke ro til det hjemme"), og når han først skal få med seg lokal kultur fleiper han seg skyldbetynget gjennom Auschwitz.

På samme måte som da forlaget Pelikanen ga ut samleboken "Rocky og Edith", fungerer det også veldig godt for "Rocky på tur"å konsentrere seg om ett emne – i dette tilfellet Rockys utallige kompisreiser til verdens turistmetropoler. Fortellingene er hverken drevet av punchlinjer eller historier, men av den karakteristiske Kellermanske småsure observasjonshumoren og de uventede koblingene i dialogene. Det er umulig å ikke bli glad i den innadvendte, angstfylte hunden og vennene hans. "Rocky" er noe så sjeldent som en selvbiografi som tar en hel skandiavisk generasjon på kornet.

"Rocky på tur" inneholder feriereiser fra seriens siste åtte år, med avstikkere til New York, Thailand, Barcelona, Buenos Aires og Berlin. Boken inneholder også en ikke tidligere publisert sekvens med en familietur til Kanariøyene.

Kjære Rikard

$
0
0
«Dine barneaar fløi hurtig afsted»

"Kjære Rikard"
Lene Ask
No Comprendo Press
80 sider
Karakter: 5

Brevveksling fra Misjonsarkivet blir universell historie

Tegneserieskaper Lene Ask har oppsøkt Misjonsarkivet i hjembyen Stavanger. Der fant hun korrespondansen mellom misjonæren David Jacobsen og Rikard, gutten han forlater på barnehjemmet sammen med søsknene når han drar til misjonsmarken på Madagaskar. Tegneserien blir fortalt nesten utelukkende gjennom brevene – fra Rikard var åtte til han var nesten voksen – som blir illustrert av Ask med en en episodisk, skyggefull blyantstrek som bryter tvert med den naive stilen hun har brukt så langt i forfatterskapet.

Lene Ask er hverken en fremmed blant arkivskuffer eller kirkebenkene. I debuten "Hitler, Jesus og farfar" fortalte hun historien om sin ukjente tyske soldatfarfar, men også om sin egen religiøse oppvekst. Forrige bok, "Neste gang blir alt riktig" (2012) var hennes første fiksjonsfortelling, men også denne hadde religion som et tydelig tema.

"Kjære Rikard" er en fortelling om fraværende foreldre og skyldfølelse, men også et vakkert lite dokument over livets gang. Den er rett og slett en overraskelse fra misjonsmarken.

På feil sted

$
0
0
Festens midtpunkt

"På feil sted"
Brecht Evens
No Comprendo Press
184 sider
Karakter: 5

En smellvakker, vannfarget rundtur med byens beste guide

Den høye, mørke, mystisk berømte Robbie gjør ikke sin entré før halvveis ut i "På feil sted", men da har han til gjengjeld vært på alles lepper siden starten av boken. Robbies sensuelle spontanitet gjør ham uimotståelig for begge kjønn. Selv når han ikke er til stede dominerer han enhver samtale, i den grad at folk stjeler andres historier og plasserer Robbie i hovedrollen. Og når han først dukker opp er han en urkraft – men like lett å like som bestevennen din fra skoledagene.

Belgiske Brecht Evens er bare i midten av tyveårene, men har allerede blitt en liten stjerne med sine lagvise, sterke vannfarger og sans for det magiske. Evens bruker sjelden rutenettet, men lar gjerne vannfargene bre seg over doble oppslag. "På feil sted" tar oss med på nattklubben Disco Harem, en for-god-til-å-være-sann storbyoase som tatt ut fra 1001 natt. Det er en røverhistorie, en hyllest av det magiske og spontane satt opp mot det grå og konforme. Alle kan ikke være Robbie. Men alle ville hatt godt av å ha ham som venn.

In darkness

$
0
0
Varulver og vanekriminelle

"In Darkness"
Salvador Armijo og Jon Didrik Reiss Jacobsen
Selvutgitt
140 sider
Karakter: 4

Selvutgitt norsk krimhorror viser gode takter

To småkriminelle sitter i bilen med en jente i bagasjerommet, men løsepengene fra den rike familien hennes lar vente på seg. Irritable og med tålmodigheten hengende i frynser søker de tilflukt i en hytte i skogen. Det skulle de selvfølgelig aldri ha gjort.

Det står respekt av de to Oslo-guttene Salvador Armijo (manus) og Jon Didrik Reiss Jacobsen (tegning), som har brukt fire år på å skape denne selvutgitte blandingen av krim og horror. De to traff hverandre på filmskolen, og historien bærer preg av at den opprinnelig var tenkt som en film. Dialogen er god, og historien er stram og gjennomarbeidet.

"In Darkness" sliter på den andre siden med å holde seg til én tone, der den hopper fra smart forbryterhistorie via muskuløs maskingevær-action til overnaturlig horror. Streken er så amatørmessig røff at den ender med å stå godt til det barske, mørke innholdet. Hele boken er en positiv, litt syk overraskelse.

The Love Bunglers

$
0
0
Uhell i kjærlighet

"The Love Bunglers"
Jamie Hernandez
Fantagraphics Books
112 sider
Karakter: 5

Frittstående, vakker kjærlighetshistorie fra Love and Rockets-skaperen

Siden starten av 1980-tallet har den amerikanske tegneserien "Love and Rockets" fått en fortjent plass i verdens tegneseriekanon. Serien ble skapt av de tre brødrene Hernandez, men det er spesielt to av dem som har utviklet serien til et rikt og mangslungent verk med et stort persongalleri. Jamie Hernandez' historier er lagt til et latinamerikansk nabolag i California, hvor han forteller om innbyggernes kjærlighetshistorier og dagligliv. Det er lett å la seg skremme av både lengden og den kaotiske strukturen i serien, men i dette tilfellet kan det være greit å starte nærmere slutten. "The Love Bunglers" er en relativt frittstående tegneserieroman som følger Hernandez' heltinne Maggie fra oppveksten til stadig singel – men omsvermet – middelaldrende. Det er en enkel kjærlighetshistorie, men Hernandez viser at han fortjener statusen som en av verdens fremste tegneserieskapere. Den halvrealistiske streken hans er både enkel og uttrykksfull, og i løpet av de drøyt hundre sidene veksler han ubesværet mellom fortid, nåtid og flere ulike fortellerstemmer.

Pondus vs Lunch & Radio Gaga: Reiseradio

$
0
0
Årets beste sommeralbum

"Pondus vs Lunch"
Frode Øverli og Børge Lund
Egmont Comics Nordic
50 sider
Karakter: 5

"Radio Gaga: Reiseradio"
Flis
Egmont Comics Nordic
50 sider
Karakter: 4

Noen dager igjen av ferien? På tide å plukke opp sommerheftene.

Sommeralbum er ikke en like sterk tradisjon i Norge som juleheftene, men du finner fire-fem ulike titler i bladhyllene. Dette er de to beste.

"Pondus" og "Lunch" er Norges to mest populære tegneserier akkurat nå, så det er ekstravagant å trykke nye sommerstriper fra både Frode Øverli og Børge Lund i samme album. Mens Lunds kontorspesifikke humor ikke så lett lar seg overføre til andre settinger (i albumet drar kollegene Kjell og Nico på fisketur), er sammensetningen av striper og serier i albumet ellers så bra at det er mindre viktig.

"Radio Gaga" er Øyvind "Flis" Sagåsens stripeserie om dysfunksjonelle lokalradiomedarbeidere. Den røde tråden i albumet er "reiser", noe som er felles både for en ny, syvsiders stripebasert historie og gamle stripesekvenser. Flis mangler Øverlis finesse og Lunds spesialiserte øre for kontorhumor, men scorer på bred appell og outrerte figurer.

Dirty Paws: Djevelens hus

$
0
0
Pelskledd skrekk

"Dirty Paws: Djevelens hus"
Cathrine Catya Alvheim
Selvutgitt
104 sider
Karakter: 3

En ekte undergrunns-splatter fra Bergen. Søte dyr inkludert.

Cathrine Alvheim er en ung serieskaper fra Bergen. I fjor kom det første albumet i serien hennes Dirty Paws: En over gjennomsnittlig vågal humorserie hvor søte dyr drikker, har sex og ellers håndterer meningsløsheten i livet. Oppfølgeren er noe helt annet: En hundre sider lang sammenhengende fortelling fylt med skrekk, gørr og tørr humor. Tre venner går med på å overnatte i et hjemsøkt hus for å vinne en stor sum penger, og sjokkeffektene og blodet i (den sort/hvite) tegneserien sitter løst. Alvheims tegninger er en blanding av karikerte funny animals og de litt mer realistiske antopomorfe dyrene vi finner i furry-kulturen.
Det er spennende når unge serieskapere tør gi seg i kast med lengre historier, og da er det lettere å tilgi at språk, rutekomposisjon og historiefortelling ikke alltid er helt stram. Serien bærer preg av å ha levd lenge på nettet, og karakterer og bakhistorier kan virke litt underforstått til tider. Til tross for dette er Alvheim verdt å sjekke ut både om du er fan av skrekk og søte dyr.

Just so happens

$
0
0
Alltid en outsider

"Just so Happens"
Fumio Obata
Jonathan Cape
160 sider
Karakter: 5

Familie, plikt og vakre vannfarger

Japanske Yumiko har gjort London til sitt nye hjem. Hun arbeider og bor med sin engelske kjæreste, men under overflaten jobber hun hardt med å passe inn. Når hun får beskjed om at faren hennes har omkommet under en fjelltur, må hun reise tilbake til Japan for å delta i begravelsen.

I likhet med hovedpersonen sin er også Fumio Obata født i Japan, mens han nå jobber som grafisk formgiver og kunstner i England. De siste seks årene har han også hatt tette bånd med det franske tegneseriemarkedet, noe «Just so happens» bærer preg av. Obata fører boken i en elegant stil som er en kombinasjon av rene pennestrøk og vannfarger. Ved å bruke det regelbundne og tradisjonstunge japanske Noh-teateret som gjennomgående symbol, utforsker Obata tanker rundt det å reise bort og det å komme hjem, og hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Yumikos reise er gjenkjennelig for alle som har forlatt barndomshjemmet og fortsatt leter etter sin plass i verden. Det er en vakker liten historie som hverken biter over for mye eller gjør seg mindre enn det den er.
Viewing all 188 articles
Browse latest View live